Rosenborg slot dk

Websitet bruker cookies til statistik. Denne informasjonen deles med tredjepart. Les mer.

Hele Den Store Danske Danmarks Oldtid Danmarkshistorien Dansk Biografisk Leksikon Dansk Pattedyratlas Dansk litteraturhistorie Gyldendals Teaterleksikon Historien om bornelitteratur Naturen i Danmark Nordisk Mytologi Symbolleksikon.

The article’s content is approved by the editorial board.

Link til «Rosenborg Slot»

Rosenborg Slot. Kongens Have en sommerdag.

Rosenborg Slot, slot i K & Oslash; benhavn, tidligere kongelig lystslot, oppfyller 1606-34 for Christian 4. som et lysthus jeg har like utenfor byens davlefulle volde, men omgitt av sitt eget voldsystem.

Jeg sint og det var den forste bygningen som ble bygd i et tradisjonelt hus med en ottekantet trapp og aring; vestsiden og en eldre karnap p & aring; & Oslash; stsiden. Allready 1608 became torn; they were driven down, and the sides were to be turned west and south as the beginning of the extension to more than double lows, which were completed by 1613-15. I tillegg er det fortsatt en karnap p & aring; & oslash; stsiden, plassert symmetrisk med den eksisterende, samt et nytt oppstart og aring; midtveis; Vestsiden. Dette erstattedes 1615-16 av et stort, firesidet t & aring; rn; Samtidig ble det bygd med et etasje, og karnappene fikk turen. Endelig tilfoyde 1633-34 et nytt, ottekantet trappet og aring; rn midt p & aring; & Oslash; stsiden.

Slottet, der i 1624 fikk navnet Rosenborg, er oppfort i nederlandsk renhet og salsestil av r & oslash; de mursten med vandrette b & aring; nd, hj & oslash; rnekvadre, vinduesindfatninger og gavlvolutter av sandsten, mens tag og spir er bekl ret med kobber.

Christian 4. var muligvis selv arkitekt p & aring; bygningen, assisteret av underordnede h & aring; ndv & aelig; rkere; t & aring; rnet p & aring; & oslash; stsiden fra 1616 er hunden formentlig tegnet av Hans van Steenwinckel d.y. En port og aring; fra 1610 ved den delvis tilkastede voldgrav ble ombygd om 1700 og er i dag Rosenborgsamlingen s skolelokale og sitteplasser; rudstillingslokaler. Porten ved & Oslash; stervold oppfinnelse 1672 av Lambert van Haven, og den tidligere kommandantbolig 1760 av Jacob Fortling.

Det indre ble overdrevet, og utstyret, og mye er fortsatt bevart, for forste og fremst Vinterstuen i nordsiden av stueetagen, som har gulv av marmorfliser og panelert veselge med indfodt ldede malerier av nederlandske kunstnere. Loftets malerier av Pieter Isaacsz er senere flyttet hertil fra 1. sal.

Riddersalen p & aring; 2. sal (Den Lange Sal) i hele husets l & aelig; ngde ble ca. 1620 utsmykket med malerier av Frantz Clein, Reinhold Timm, Isaac Isaacsz og Pieter Isaacsz forestillende bl.a. de syv livsaldre. De ble 1693 erstattet av 12 billedv & aelig; vninger, Rosenborgtapeterne (1684-93), av Berent van der Eichen med motiver fra Christian 5.s seier i Den Skaring; nske Krig 1675-79; Hovedparten har 1927-99 velsignet i Christiansborg Slots riddersal, hvorpa de kom tilbake til Rosenborg Slot. Salens nuv & aelig; rende hv & aelig; lvede stykke med allegoriske malerier av Hendrik Krock er fra 1705-07.

Rosenborg Slot ble kun sjelden brukt av kongehuset i 1700- og 1800-t., Og 1838 ble det tatt i bruk som ramme om Rosenborgsamlingen.

Rosenborg Have.

40-50.000 tilskuere finner hver sommer vei til Marionetteatret i Kongens Have.

Haven ble som Kongens Har jeg 1606 anlagt i tilknytning til slottet som lyst-, urte- og frugthave. Fra denne renhet er ssancehave stammer Damegangen og Kavalergangen og Det Blaring; Lysthus (1773 ombygget til Herkulespavillonen av C.F. Harsdorff) samt det areal som er i dag eksercerplass.

From Baroktiden stammer orangerihusene, which was reconstructed and expanded to the barracks of the Royal Livgarde in 1786, and between the two major times (now the whole of the country) has the landscape sheltered. Jeg 1900-t. anlagdes bl.a. rosenhaven, krokust & aelig; ppet og det store staudebed langs S & Oslash; lvgade.

Haven, der siden 1819 har v rt offentlig offentlig tilgittelig, er delvis omringet av et gitter med porte og pavilloner, oppdrag 1803-05 av Peter Meyn. Af havens mange skulpturer kan n & aelig; vnes L & oslash; ven og hesten fra ca. 1620, havner og eldste, og J.F. Willumsens monument for Viggo H & oslash; rup (1908).

Rosenborgsamlingen.

The official name of the collection is The Danish Konger’s Chronological Samling P & aring; Rosenborg. Frederik 3. begynte a bruke slottet som oppbevaringssted for kongefamiliens personlige kostbarheter, da han i 1658 lod Christian 4.s v. Aring; bensamling flytte hertil. Under Christian 5. hadde Salvingstronen (bekl rte seg med narhvalstanden) og de tre sverige i Riddersalen, og han overforte han ogsa til regalierne fra K & oslash; benhavns Slot. Senere fulgte nye samlinger av veneziansk glas, Flora Danica-porselen & aelig; n m.m.

Rosenborg Slot. Riddersalen satt mot syd. Salens barokke fremtredende er opprettet i 1692 av Christian 5.s tolv gobeliner, som viser kongens seier i Den Skrigske krig, og ved Frederik 4.s hvide lvede stykkeloft fra 1705-07, utf & oslash; rt av italienske stukkat & oslash; rer. Siden 1671 har de tre s & oslash; lvl & oslash; ver og enevoldstronen hatt sin plass i Riddersalen; Kongens trone, Salvingstronen, er beklunnet med 16h, mens dronningens er bekreftet med 1731.

Jeg 1813 utarbeidet A.W. Hauch en plan om a samle tilg & aelig; ngelig for offentligheten; museets kronologiske innretning ble overdraget til C.J. Thomsen. Hans etterf. Oslash; lger, J.J.A. Worsaae, & oslash; go collection with objects from among others det nedlagt Kongelige Kunstkammer. Etter Grundlovens ikrafttr & aelig; den 1849 overgik Rosenborg i likhet med den kongelige slotte til statseje. Frederik 7. omdannede 1854 samlingen til en fideikommis, arveligt fra kong til konge.

Jeg nutid rummer Rosenborgsamlingen m & oslash; bler, kunstgenstande, gobeliner, drager m.m. fra kristen 4. til Frederik 7., mens interiorer er med tilknytning til den glede; cksborgske sl. gt; fra Christian 9. til Frederik 9.) er utstillet i museets afdeling i Christian 8.s Pal. p & aring; Amalienborg (Amalienborgmuseet).

Jeg Rosenborgs K & Aelig; Lderhv & Aelig; Lvinger er Det Gronne Kabinet fra Christian 5.s tid innrettet best & aring; ende av kongens private skatkammer med rige samlinger av kunstindustri. Jeg Skatkammeret oppbevares i tillegg til kroner og regalier ogs aring; kronjuvelerne, som fortsatt brukes av regerende dronninger ved statsbegivenheter (se ogs; Danmark – kronregalier).